Har du hørt om epidemien der mennesker sammenligner seg selv med andre og drar seg selv ned?
Å sammenligne oss selv med andre mennesker er noe de aller fleste opplever fra tid til annen. Noen mennesker gjør det hele tiden. Vi legger merke til likheter og ulikheter. Dette er en måte vi lærer å navigere i vår verden.
Problemet kommer når vi legger merke til forskjeller og deretter bruker denne informasjonen til å føle oss “mindre” eller dårligere enn den eller de vi sammenligner oss med. For eksempel det å se at andre “får det til”, istedenfor og la det inspirere oss til å også “få det til”, er det en tendens til at vi drar oss selv ned. “Hvorfor skal alle andre få det til. Jeg kommer aldri til å klare det”. Følelser som sjalusi, misunnelse, tristhet, sinne og frustrasjon kan komme til overflaten. Disse følelsene skaper definitivt ikke en god tilstand.
De fleste av oss lever ett liv med en indre kamp. Hver av oss ønsker å ha det godt, føle oss elsket, få det til og leve ett liv vi ønsker oss. Når vi “fordømmer” oss selv ved å sammenligne oss med andre, gjør vi det motsatte av det vi egentlig ønsker oss. Og hvis det er vi selv som gjør det, betyr ikke det at det er kun oss selv som kan endre på det?
I følge den verdenskjente coachen Jack Canfield, er selvaksept vår nøkkel til frihet. Selvaksept er noe vi gjør, det er ikke bare noe vi føler. Å si til seg selv flere ganger daglig “jeg aksepterer meg selv for den jeg er” er en av måtene å gjøre dette på. Sier du det lenge nok så vil det føles. Når vi øver oss på selvaksept betyr ikke det at vi er perfekte. Hva er perfekt? Det betyr heller ikke at alt i livet ditt er tipp topp. Det det betyr er at vi kan akseptere at vi er mennesker med tanker, følelser, reaksjoner, handlinger og drømmer – og alt dette er vårt. Du er unik, det finnes ingen andre som er sånn som deg. Det finnes ingen som har ditt fingeravtrykk, det finnes ingen som kan tenke og gjøre ting nøyaktig likt som deg. Betyr det at det er urettferdig overfor oss selv og sammenligne oss med andre?
Ta for eksempel John som begynte å spille piano, men etter å ha sett på en konsert av en dyktig pianist, bestemte han seg for å gi opp. Fordi “jeg blir aldri så flink”. Pianisten hadde spilt piano i 20 år og øvet ca 3 timer hver dag. Var John rettferdig mot seg selv? Selvfølgelig var han ikke like god, han hadde jo nettopp begynt. Men hvor god kunne John blitt om han hadde valgt å bil inspirert til å bli like god? Og faktisk innsett at det å lære noe nytt kan ta tid, og det å mestre noe tar enda lenger tid.
“Men jeg vil ikke føle meg usikker (redd/feit/sint/gammel, stygg eller andre ting som vi tenker om oss selv)”, vil noen si når vi snakker om å akseptere oss selv. “Hvis jeg aksepterer det med meg selv så betyr det at jeg ikke vil forandre meg. Eller at jeg ikke kommer til å forandre på det.” Når noen ikke vil akseptere seg selv så er det fordi de ikke vil godta det som har skjedd, eller at ting er som de er nå.
Her er paradokset: uten aksept av at ting er som de er akkurat nå, er det utrolig vanskelig å forandre seg og situasjonen. Fordi fokuset vårt er på problemet og det vi fokuserer på får vi mer av i livet vårt.
“Å tro at noe er galt med oss er den verste formen for selvstraffing og skaper dype sår i oss,” skriver Tara Brach i hennes bok “Radical Acceptance”. Jo mer vi engstelig forteller oss selv selv oppdiktede “historier” om hvordan vi har feilet eller hva som er galt med oss, jo dypere blir disse sårene, og sterkere blir de nevrologiske signalene i hjernen som holder såret på plass – og det generer en følelse av å ikke bety noe – ikke være verdt noe – ikke være god nok. Alt dette er våre historier om oss selv som vi skapt og som vi har valgt å tro på! Vi er manusforfatteren i vårt eget liv.
Tips for å øve på selvaksept:
- Øv deg på å bli glad når andre mennesker “får det til”. Si til deg selv “så godt for han eller henne”.
- Slutt å kritisere andre mennesker. Uansett hvor fristet du er til å gjøre det, eller om den andre “fortjener” det.
- Hver gang du ser deg selv i speilet smil og si “du er god nok” (du trenger ikke å mene det 100%), gjør det allikevel.
- Legg av 5 minutt om kvelden før du legger deg, der du sier til deg selv om og om igjen “Jeg velger å akseptere meg selv”.
- Jobb med en terapeut/coach.
- Gå på selvutviklingskurs hvor du lærer mer om deg selv og hvordan du kan håndtere livet på en mer ressurssterk måte.
- Les boken; Du Kan Helbrede Ditt Liv, av Louise Hay.
Add comment