Den siste tiden for meg har handlet mye om å ‘møte opp’ i livet; være meg selv; være så autentisk som mulig i alle situasjoner, og i F i hva andre mener om det eller hvordan de velger å reagere på det. Å jeg blir stadig utfordret i det – selvfølgelig, jeg ber om det når jeg har fokus på det. 🙂 Å gi F for meg, er oversatt til; sette sunne grenser som jeg vet er rett for meg, selv om andre rundt meg kan reagere negativt på det. OG si hva jeg mener selv om jeg vet at det kan trigge andre mennesker, men jeg sier det fordi det er rett for meg og viktig for meg å si ifra. Og da er det verdt det + det gir alle muligheten til vekst og utvikling. Ja, jeg gjør dette allerede i stor grad, sier fra og gir beskjed, men jeg har hatt blindsoner jeg ikke har oppdaget før nå nylig. Å jeg digger det! Da kan jeg velge å gjøre noe med mine ubevisste automatiske mønstre som ikke tjener noen hensikt i livet mitt lenger. Bevisstheten min har ekspandert, og jeg jobber nå med å oppgradere meg selv til ett nytt nivå ved intigrere min mye bevissthet og innsikt inn i min fysiske realitet. Jeg skal ta for meg temaet ‘Sette Sunne Grenser’ i min neste artikkel – gleder meg!
Det å møte opp i livet og være seg selv
Hvorfor er det så vanskelig for mange? Jeg mistenker ‘frykt for hva andre vil mene eller gjøre’ regjerer her – som igjen leder til en dypere frykt; bli utstøtt, avvist og alene. Denne frykten gjemmer seg i underbevisstheten vår, og er styrende for mange. Vi har en uskreven lov her i landet populært kalt janteloven, som jeg mener forsterker denne frykten. Min mening: janteloven er laget av mennesker som ikke turde å være autentiske og ærlige. Den er født av misunnelse, skam og frykt. Aldri om den er laget av mennesker med ett åpent hjerte med intensjon om å løfte andre. Allikevel så er det en hardtslående lov som håndheves av mange.
Alt er energi, og hvis du tuner deg inn på energien av janteloven; for deg, er den støttende eller nedtrykkende? Løfter den deg? Gjør den deg glad? Føles den lett eller tung ut? Er den frigjørende eller begrensende? Ingen fasit her – hva du føler er slik det er for deg.
For meg så er den undertrykkende, dømmende og diskrimerende. Og jeg mistenker at de fleste innerst inne kjenner på det samme. Hvorfor følger vi den hvis den ikke løfter oss? Det er ingen som tvinger oss. Oppfordrer vi våre barn til å følge denne loven? Ja faktisk, hvis vi selv følger den, så oppfordrer vi våre barn til det samme, fordi de kopierer vår oppførsel og sannheter – ikke hva vi sier.
Janteloven skremmer oss til å dimme lyset vårt
Vi følger den fordi vi så iherdig ønsker å passe inn, og for all del, andre må ikke synes noe “stygt” om meg. “Jeg må oppføre meg fint nå og ikke gå utenfor rammene, for da vil de godta meg og anerkjenne meg. Jeg må være flink pike/god gutt og ikke gjøre for mye utav meg, slik at de godtar meg.” Destruktivt. Er det ikke? Føles det trygt ut? Ja, desverre. Det er en trygghet for mange, og det holder oss i fangenskap. Vi gjør det i håp om trygghet og kjærlighet. Og den dagen vi er klar for å forlate kroppen, minuttene før vi dør sier vi til oss selv; “så godt at jeg ikke følgte hjertet mitt. Så godt at jeg var meg selv, men heller gjorde det jeg innbilte meg andre forventet av meg. Nå kan jeg dø med fred inni meg, for jeg levde livet fullt ut etter andres regler, frykter og begrensninger som jeg gjorde til mine egne…”
Jeg driter i janteloven
Det er lov å synes godt om seg selv. Jeg er jævlig fornøyd med meg selv og den personen jeg er. Jeg er utrolig stolt av den jeg er. Jeg ville ikke vært noen andre enn meg.” Betyr det at jeg ser ned på andre, dømmer andre, og behandler andre stygt? Tvert i mot! Å elske seg selv handler ikke om forfengelighet, det handler om ektehet. Er det noe galt å være fornøyd, stolt og ha troen på seg selv? Ved å ha denne selvkjærligheten og selvrespekten for meg selv – så møter jeg opp i verden med lyset mitt PÅ! Konsekvensen av dette er at jeg behandler andre med kjærlighet, aksept og respekt – uten å forvente det tilbake. Jeg er fortsatt under utvikling jeg også. Jeg har mye mer å gå på. Mye mer! Og jeg kommer aldri til å stoppe, for jo mer jeg skinner, “viser meg frem” og deler av mitt ‘autentiske Jeg’ med verden, jo mer vil jeg inspirere andre til å ta av seg maskene og skinne sitt autentiske Jeg.
Jeg skrev ett sitat (se bilde under) og innlegg på Facebook her en dag, som passer inn med dette temaet. .
“Vi lengter etter å bli sett, hørt og forstått, men hvordan kan vi forvente det hvis vi ikke engang er villige til å se, høre og forstå oss selv?”
Vi gjemmer oss vekk. Gjør oss mindre enn det vi er. Demper lyset vårt. Spiller roller for å ‘please’ andre. Later som vi er enige med andre når vi ikke er det. Mener det samme som andre og gjør de samme tingene bare fordi vi er redd for å skille oss ut. Spiller ‘snill pike’ eller ‘god gutt’ rollen når vi egentlig har bare lyst å si “fuck off!” Vi svelger nedpå tonnevis av kameler, elefanter og pingviner daglig – istedenfor å sette sunne grenser og si “nok er nok” til andre, og ikke minst seg selv. Alt dette og mer, er måter vi forsømmer oss selv på daglig.
Å se, høre, og forstå oss selv og andre handler om tilstedeværelse, kjærlighet og bevissthet. Det handler ikke om å synes synd på oss selv og andre. Den første nærer oss, og den siste tapper oss. Det handler om å åpne hjertet å gi kjærlighet uten betingelser og forventninger. Som i realiteten er å ‘være’ kjærlighet.
Det er først når vi gir til oss selv at vi klarer å ta imot og romme tilstedeværelse, kjærlighet og bevissthet fra andre.
Dette er ingen lett oppgave, og det er ytterst få som klarer å leve i konstant tilstedeværelse, kjærlighet og bevissthet – det handler ikke om at vi skal være der hele tiden. Men hva om vi hadde alle sammen gjort en bevisst innsats for at vi kunne vært i den tilstanden 10% mer hver dag – hadde du merket en forskjell? Hva med 20 – 30% mer? Eller om det bare var 2% mer? Hvilken endringer hadde du satt mest pris på?
Du er mye mer enn du tror du er. Du er ikke her for gjemme deg bort. Du er her for å skinne! Ikke bare for din del, men for hele planeten!
Jeg har troen på deg. Jeg ser lyset ditt.
Ta vare på deg selv, kjære sjel.
Fra Hjerte,
Kenneth
Add comment