Sammenligner du deg selv med andre?

Å sammenligne oss selv med andre mennesker er noe de aller fleste opplever fra tid til annen. Noen mennesker gjør det hele tiden. Vi legger merke til likheter og ulikheter. Dette er en måte vi lærer oss å navigere på i vår verden.

Problemet kommer når vi legger merke til forskjeller og deretter bruker denne informasjonen til å føle oss “mindre” eller dårligere enn den eller de vi sammenligner oss med. For eksempel det å se at andre “får det til”, istedenfor og la det inspirere oss til å også  “få det til”, så er det en tendens til at vi drar oss selv ned. “Hvorfor skal alle andre få det til. Jeg kommer aldri til å klare det”. Følelser som sjalusi, misunnelse, tristhet, sinne, frustrasjon, etc kan komme til overflaten. Å disse følelsene skaper definetivt ikke en god tilstand.

De fleste av oss lever ett liv med en indre kamp. Hver av oss ønsker å ha det godt, føle oss elsket, få det til, og leve ett liv vi ønsker oss. Når vi “fordømmer” oss selv ved å sammenligne oss selv med andre, så gjør vi det motsatte av det vi egentlig ønsker oss. Og hvis det er vi selv som gjør det, betyr ikke det at det kun er oss selv som kan endre på det?

I følge den verdenskjente coachen Jack Canfield så er selvaksept vår nøkkel til frihet. Selvaksept er noe vi gjør, det er ikke bare noe vi føler. Å si til seg selv flere ganger daglig “jeg aksepterer meg selv for den jeg er” er en av måtene å gjøre det på. Sier du det lenge nok så vil det føles. Når vi øver oss på selvaksept så betyr ikke det at vi er perfekte. Hva er perfekt?  Det betyr heller ikke at alt i livet ditt er tipp topp. Det det betyr er at vi kan akseptere at vi er mennesker med tanker, følelser, reaksjoner, handlinger, drømmer – og alt dette er vårt. Du er unik, det finnes ingen andre som er sånn som deg. Det finnes ingen andre som har ditt fingeravtrykk, det finnes ingen som kan tenke og gjøre ting nøyaktig likt deg. Betyr det at det er urettferdig overfor oss selv og sammenligne oss selv med andre?

Ta foreksempel John som begynte å spille piano. Etter å ha sett på en konsert av en dyktig pianist, bestemte John seg for å gi opp. Fordi “jeg blir aldri så flink”. Pianisten hadde spilt piano i 20 år og øvet ca 3 timer hver dag. Var John rettferdig med selv? Selvfølgelig var han ikke like god, han hadde jo nettopp begynt. Hvor god kunne John blitt om han hadde valgt å bil inspirert til å bli like god? Hva om han faktisk hadde innsett at det å lære noe nytt kan ta tid, og det å mestre noe tar enda lenger tid.

“Men jeg vil ikke føle meg usikker (redd/feit/sint/gammel, stygg eller mange andre ting som vi tenker om oss selv)”, vil noen si når vi snakker om å akseptere oss selv. “Hvis jeg aksepterer det med meg selv så betyr det at jeg ikke vil forandre meg. Eller at jeg ikke kommer til å forandre på det.” Når noen ikke vil akseptere seg selv så er det fordi de ikke vil godta det som har skjedd, eller at ting er som de er nå.

Her er paradokset: uten aksept av at ting er som det er akkurat nå, så er det utrolig vanskelig å forandre seg/situasjonen. Fordi fokuset vårt er på problemet. Det vi fokuserer på får vi mer av i livet vårt.

“Å tro at noe er galt med oss er den verste formen for selvstraffing og skaper dype sår i oss,” skriver Tara Brach i hennes bok “Radical Acceptance”, jo mer vi engstelig forteller oss selv selv oppdiktede “historier” om hvordan vi har feilet eller hva som er galt med oss, jo dypere blir disse sårene, og sterkere blir de nevrologiske signalene i hjernen som holder såret på plass – å det generer en følelse av å ikke bety noe – ikke være verdt noe – ikke være god nok. Alt dette er våre historier om oss selv som vi skapt og som vi har valgt å tro på! Vi er manusforfatteren i vårt eget liv.

Tips for å øve på selvaksept:

• Øv deg på å bli glad når andre mennesker “får det til”. Si til deg selv “så godt for han/henne”.
• Slutte å kritisere andre mennesker. Uansett hvor fristet du er til å gjøre det, eller om den andre “fortjener” det.
• Hver gang du ser deg selv i speilet smil og si  “du er god nok” (du trenger ikke å mene det 100%) Gjør det allikevel.
• Legg av 5 minutt om kvelden før du legger deg, der du sier til deg selv om og om igjen “Jeg velger å akseptere meg selv”.
• Jobb med en terapeut/coach.
• Les boken; Du Kan Helbrede Ditt Liv, av Louise Hay.