Du kjenner til det – du vil gjøre en forandring, men det er en del av deg som gjør motstand. Ubevisst beveger vi oss bort fra det som er ubehagelig, og mot det som vi oppfatter som mer behagelig. Hvis vi ubevisst tror at smerten med forandringen er større enn fordelen av forandringen, vil vi sabotere for oss selv – selv om det er fullstendig ulogisk at vi gjør det.
Her er noen av de vanligste tankene og reaksjonene vi har for å sabotere fremgang og balanse i livet vårt:
1. “Jeg vet det, men det er så vanskelig.”
Ja det er vanskelig så lenge fokuset ditt er at det vanskelig. Det vi har fokus på får vi mer av. Ett spørsmål: hvis vi ikke har gjort forandringen fullt og helt, hvordan kan vi da vite at det er vanskelig?
2. “Jeg kan ikke tilgi fortiden”
Jo det kan du, men du sender ut at du ikke kan. Spørsmålet er om du virkelig er villig? Når du tilgir kutter du energibåndet som holder deg fanget til tidligere opplevelser. Det betyr ikke at det som har skjedd er ok, det var ikke det. Uansett, så har det skjedd. Det er ferdig. Det er ingen poeng i å gjenoppleve fortiden eller å holde fast på den.
3. “Jeg har tilgitt fortiden eller personer, men jeg er fortsatt bitter, sint eller trist.”
Da har du ikke tilgitt. Det er mer jobb å gjøre. Bruk affirmasjon, EFT, hypnoterapi, guidet meditasjoner, bøker, kurs, etc. Virkelig vær villig til å jobbe. Gjør noe du ikke har gjort før! Det finnes alltid løsninger.
4. “Jeg har ikke tid til å ta vare på meg selv, det skjer så mye i livet mitt.”
Ja, hvis dette er ditt fokus vil du aldri prioritere tid til deg selv. Vi har alle tid til det vi “gjør viktig for oss”. Gjør det viktig. Gjør det til den viktigste oppgaven å ta vare på deg selv, slik at du har energi og livsgnist til å ta vare på andre også. Det å bare gi til andre er å spille martyr. Det tapper deg for livskraft.
5. Hva kommer andre folk til å tenke eller si når jeg forandrer meg?”
Andre folk sine meninger er ikke din business. Uansett er det ingenting å bekymre seg over, de bruker jo sin tid på å tenke på hva du tenker om dem. Eller kanskje har de andre ting å bruke tiden sin på? Gå videre, du er her for å være deg. Det finnes bare en versjon av deg. Vær deg selv. Mennesker blir inspirert av andre som tørr å være seg selv. Vil du være 90 år å tenke “jeg er så glad for at jeg gjorde det”. Eller vil du tenke “hvorfor gjorde jeg det ikke?”.
6. “Er det ikke egoistisk å ta vare på meg selv før andre?”
Er det? Hvis du tapper deg selv for energi til ytterpunktet slik at du til slutt ikke kommer du deg opp fra sengen engang (jeg vet om ett par av dem). Hvor mye godt kan du gjøre for andre da? Er det ikke mer egoistisk å måtte tilfredstille andres behov hele tiden? Noen synes til og med at det er egoistisk å gi til andre bare for å få en form for anerkjennelse. “Se så flink jeg er. Jeg gjør jo alt du sier. Jeg sier aldri imot deg/dere. Jeg gjør alt for at dere skal ha det bra. Er jeg syk eller dårlig så betyr ikke det så mye. Jeg ofrer meg selv. Ser dere ikke at jeg er verdt noe? Ser dere ikke at jeg strekker til? Ser dere ikke at jeg er god nok på grunnlag av det jeg presterer? Det er naturlig å prøve å kompansere for vår lave selvfølelse og egenverd gjennom å stille opp for andre. Har vi det slik så vil vi aldri føle oss god nok. For det blir aldri godt nok så lenge følelsen av å ikke være god nok er i oss. Vi er god nok! Enkelt og greit. Alt annet er en løgn som vi tror på. Dessverre.
7. “Jeg er redd han eller hun ikke vil godta meg.”
En fortsettelse fra sist punkt. På ett nivå er vi redd for å ende opp alene. Er det egentlig slik at vi trenger å bli “godkjent” av andre for å være gladere, friere og tryggere? Hvis vi gjør forandringer til det bedre, og de rundt oss ikke skulle godkjenne det…Det er deres egen frykt og utrygghet de reagerer ut ifra. Det har ingenting med deg å gjøre. Hvis vi forholder oss til mennesker som suger energi fra oss, eller som vi føler oss tappet av å være i nærheten av, da er det kanskje på tide å revurdere hvor mye tid vi er villige til å tilbringe med disse menneskene. Ja, lettere sagt enn gjort. Allikevel kan det bli en nødvendighet. Hvis du bryr deg om din egen helse selvfølgelig. Mange forhold (partner, vennskap, kollega, etc) er ikke ment å vare evig. Noen ganger kan vi ha enorm god kontakt med noen i en periode, så begynner forholdet å “falme” av en eller annen grunn. Sånn er livet. Familie er kanskje mest utfordrende å “kutte ut” kontakt med. Er det mulig å redusere tiden vi bruker sammen med familiemedlemmer som ikke støtter oss til vekst og velvære? Det finnes alltid løsninger.
8. “Jeg tror ikke jeg kan.”
Din hjerne, hjerte og celler mottar den tanken og energien den skaper. Så hva skjer? Det du tenker blir din sannhet og ditt liv. Det påvirker handlingene dine. DU KAN gjøre det! Hvis du sier noe annet så lyver du.
Vi er her for skinne lyset vårt. Vi er ikke her for å være usynlige. Verden får ingen nytte av at du holder deg selv igjen. Tenk hvis sola skulle finne ut en dag at den ikke skulle skinne mer fordi den fant ut at det var en annen planet som var større og varmere?
Ta vare på deg selv kjære sjel. Du er verdifull og mer enn god nok uansett hva du gjør eller ikke gjør. Har gjort eller ikke har gjort. Jeg håper for din del og deg rundt deg, at du en dag innser det og tror på det fullt og helt.
Add comment