Hvorfor straffer vi mennesker oss selv med å holde fast på gammel bitterhet, irritasjon og sinne mot andre mennesker? Tror vi at vi på magisk vis straffer “den eller de andre”? Tror vi at det rettferdiggjør noe, fikser noe, forbedrer noe? Eller er vi bare så sta at vi nekter å slippe taket på det, for gjør vi det er vi redd at den andre personen får “rett”? Eller vi holder på det for å straffe den andre? Hvis du drikker litt gift hver dag…forventer vi at “den andre” skal bli forgiftet? Hvem går det utover? Og hvis ett menneske forgifter seg selv hver dag med sinne og bitterhet mot seg selv, andre eller verden generelt…til hvilken hensikt? Hva er det vi egentlig prøver å oppnå? Fred? Harmoni? Indre ro? Balanse? Frihet? Og når vi dør og sjelen forlater den fysiske kroppen…hva da? Var det verdt det? Eller er det andre ting man heller kunne brukt tiden på? Tenk all den tiden mennesker generelt bruker på å irritere seg over andre mennesker eller hendelser i livet…Tid er dyrebart, er det ikke?
Jeg kom på en historie…en gammel historie om to munker som var på en pilgrimsferd. En dag…på en varm og solrik dag hvor luften var frisk og ren…Så hørte de rennende vann i nærheten. For hvert steg kom de nærmere og nærmere…De kom til toppen av en bakke…og derfra kunne de se den…De gikk stødig ned til den vakre, dype elven der nede. Plutselig la de merke til…På kanten av elven sitter det en kvinne å gråter. Hun gråt fordi hun var redd for å gå over elven alene…Hun tryglet de to munkene om å hjelpe henne over elven. Den yngste munken snudde ryggen til henne. Det var forbudt for munkene å være i fysisk kontakt med kvinner. Men den eldre munken løftet henne opp, og uten ett ord bar han henne over, og satt henne ned på andre siden av elven…før han så fortsatte å gå videre. Den yngre munken løp etter ham og begynte å skjelle ut den eldre munken for at han hadde brutt sine “løfter”. Dette fortsatte over lang tid. Tilslutt…på slutten av dagen snur den eldre munken seg til den yngre munken: “jeg slapp henne for lenge siden. Hvorfor bærer du på henne fortsatt…?”
Er det på tide å gi slipp på noe? Bare du vet det best…
Add comment