Har du noen gang hatt den følelsen av “hvor kom det i fra?” når du kom med en god ide, tanke eller løsning til noe? Kanskje kobler vi oss på en større kapasitet av hjernen vår eller kanskje kobler vi oss på visdommen og intelligensen som vi alle er en del av…Det flommer en livskraft igjennom hver og en av oss…Hva er den livskraften egentlig? Luft? Oksygen, nitrogen og karbodiosyd? Eller er det noe mer? Noe logikken vår ikke helt klarer å forstå. Hva får oss til å tro at vi skal forstå alt? Hvis vi ikke forstår det, ser det eller hører det så finnes det ikke? Hva i all verden er det for noe bullshit? En elefant kan brumme på en så lav bassfrekvens at våre ører ikke klarer å registrere lyden, fordi det er utenfor spekteret ørene og hjernen vår opererer innenfor. Betyr det at lyden ikke finnes? Mus kan pipe høyt nok til at vi skulle ha hørt det, men noen av lydene de lager er så diskante (høye lydbølger) at våre ører og hjerne ikke har kapasitet til registrere så lyse toner. Betyr det at lydene ikke finnes?
Øynene våre klarer kun å se opptil 2,7% av det totale spekteret av lys. Du klarer f.eks ikke å se varmen som ligger igjen i sengen etter du har stått opp om morningen. Betyr det at varmen ikke er der? Vi klarer ikke å se det elektromagnetiske feltet (auraen) rundt kroppen vår, men vi har teknologi som klarer det. Siden vi ikke ser det med våre egne øyne, finnes det ikke? Hvis vi kun ser 2,7% av det totale – hvor mye informasjon er det vi ikke får med oss? Hva skjer i de 97,3% som vi ikke ser?
Visste du at før år 1846 var det uvanlig for leger og sykepleiere å vaske hendene sine før kirurgiske inngrep og før de tok i mot nyfødte babyer? Helt til en ung nyutdannet lege, Dr. Semmelweis, begynte å stille spørsmål om hvorfor så mange mødre og babyer fikk feber og døde etter fødsel. De lo av ham fordi han var så besatt på å finne ut hva dette kom av. Kort historie; han kom frem til at alle slags partikler (bakterier) som legene hadde under neglene sine (blant annet fra lik som de obduserte og fra andre fødsler og operasjoner), disse partiklene kom i kontakt med mødrene og deres babyer, slik at de fikk feber (sannsynligvis fra infeksjoner / virus), og de døde. Simmerweis fikk innført at de skulle vaske og desinfisere hendene sine før fødsler og operasjoner, og dødstallene sank dramatisk. Man skulle tro at dette var fantastiske nyheter for legene, men nei…De fleste ble sinte fordi de mente at Dr. Semmelweis sa indirekte at det var deres feil. De kjempet til og med i mot dette “tøvet” med at å vaske hendene skulle ha noe å bety…
Nå til dags vet vi at å vaske og desinfisere hender kan forebygge og hindre infeksjoner og virus. På sykehus er det strenge rutiner på dette, men det er ikke lenge siden vi “smarte” mennesker fant ut av dette. Er det ikke rart at det som er helt logisk nå idag ikke var logisk før? Betyr det at mye som er ulogisk nå kan bli logisk om noen år?
Når noe utenfor det “normale” blir introdusert, kommer det motstand fra de som blir utfordret til å tenke nytt. Når vi tror noe er sant “nekter” vi ofte å tro noe annet, fordi det gir en følelse av å miste kontrollen når det vi alltid har trodd på plutselig viser seg å ikke være sannheten.
Mange snakker om forskning ditt og forskning datt. Hva vet vi om all forskning som blir gjort? Tror vi at alt som blir forsket på blir vist på nyheter eller VG? De viser det som passer inn, det de vil vi skal få med oss. Hvorfor blir ikke Dr. Bruce Lipton sin forskning på celler og gentikk vist på alle nyheter? Hvis hans forskning hadde blitt akseptert hadde det revolusjonert hvordan vi tar vare på vår fysiske og psykiske helse. Han har forsket på tankenes påvirkning på kroppens celler siden 1960 tallet. Ble utstøtt av kollegaer fordi han kom med “ulogiske” påstander. Han brydde seg ikke om “de andre” ikke var enige. Han ga for noen år siden ut boken “The biology of belief”. Den har solgt millioner av kopier, men som alt annet som er utenfor “normalen” virker det nesten som at de som styrer informasjonen ikke vil at vi skal få vite disse tingene…Hvorfor det mon tro?
Og hva om det er vitenskapelig bevist eller ikke? Skal alt kunne måles og veies for at det skal være “ekte”? Hvis jeg en sjelden gang skulle komme i snakk om dette temaet med en person som må ha bevis på alt, som jeg gjorde her en dag. Jeg visste personen hadde en datter, så jeg spurte han: “er du glad i datteren din? Vil du si at du føler kjærlighet for henne?” Han svarer “Ja selvfølgelig”. Jeg svarer tilbake “Tror ikke på deg før du kan bevise det. Jeg må se den kjærligheten oppmålt, veid eller synlig før jeg tror på det.” Han lo, jeg lo. Vi er kamerater. Jeg sier til han “den eneste grunnen til at du klamrer deg fast til at alt må være vitenskapelig bevist er fordi du er livredd for å miste kontrollen. Du vet innerst inne at det finnes mer enn de “sannhetene” du klamrer deg fast til, men du er redd for at hvis du skal tro på det så endrer det så mye av ditt syn på livet og hvordan du forholder deg til det, og det tror jeg ikke du er villig til. Du liker bedre det vante, det du kjenner til, og det foreldrene dine fortalte deg var sant, og det media forteller deg er sant. Fordi det kjennes trygt ut.” Han smiler til meg…nikker…Vi snakket ikke mer om det. Han har enda ikke bevist for meg at han er glad i sin datter…Så jeg tror ikke på han…
Velg selv hva du tror på. For du har den frie viljen. Vær rettferdig med deg selv å sjekk at det du tror på ikke bare er troen til noen andre du har kopiert til å bli din egen sannhet.
Med dyp respekt for at vi alle er forskjellige…Og med ett snev av utålmodighet for at vi mennesker må våkne opp til Storheten vi er en del av ALLE SAMMEN.
Add comment