Jeg har mer enn en gang nevnt at vi programmerer oss selv hver dag med tanker og indre dialog vi har om oss selv. Mange mennesker vet dette, men forsetter allikevel å kritisere seg selv på forskjellige måter. Hva oppnår vi med det?
Til ettertanke; hver gang du kritiserer og kjefter på deg selv eller andre, er det som om du kritiser den lille babygutten ellet babyjenta i deg (underbevisstheten vet ikke forskjell på nå og fortid).
Er det ok? Selvfølgelig er ikke det ok! Mange mennesker gjør det allikevel. Hvorfor? Hva vil de oppnå med det?
Tenk på ett barn som lærer seg å gå. Skjeller du ut barnet når det faller på alle fire, eller oppmuntrer du barnet til å reise seg opp å prøve igjen? Tenk om du skulle sagt; er du dum eller? Du klarer ingenting! Du er ubrukelig! Bare gi opp for det der er ikke du god nok til! Du er verdiløs! Du fortjener ikke å ha det godt! Hva vil det gjøre med selvfølelsen og selvtilliten til dette barnet over tid? Hva gjør det med selvfølelsen og selvtilliten til ett voksent menneske som tenker dette om seg selv?
- Hvordan ville du hatt det annerledes om du hadde støttet deg selv som du ville ha støttet en baby som lærer å gå?
- Hva er det verste som kan skje om vi mennesker støtter oss selv på samme måte?
- Hva er det beste som kan skje?
- Hva er det værste som kan skje om du slutter å kritisere andre?
- Hva er det beste som kan skje?
Mennesker som har stort behov for å kritisere andre mennesker har som oftest en sterk selvkritiker. Slutt opp med å kritisere andre og din selvkritikk vil minke!
Dette kan være ett ømfintlig tema for noen, og det har jeg full respekt for. Mitt ønske er ikke å fornærme noen, heller ønsker jeg å dele noen meninger og spørsmål som kanskje vil bidra til at du får det bedre med deg selv og andre. Det er ikke nødvendigvis lett å gi slipp på gamle tanker og meninger. Allikevel, kan du forestille deg hvor mye lettere ting blir når du støtter den lille gutten eller jenta i deg?
Tror du den lille jenta eller den lille gutten i deg hadde blitt glad om du hadde vist enda mer støtte både med ord og handlinger?
Tips! Hvis du begynner å kritisere deg selv fra nå av prøv dette
Forestill deg at stemmen som kritiserer snakker med en heliumstemme eller Donald Duck stemme. Gjør det til en vane og din indre kritiker mister sin kraft.
Lousie Hay, verdenskjent forfatter og terapeut har dette å si om spedbarn:
Tenk hvor fullkommen du var da du var en liten baby. Spedbarn trenger ikke foreta seg noe som helst for å bli gode nok, for de er allerede fullkomne, og de oppfører seg som om de vet det. De vet at de er sentrum i universet, verdens navle. De er ikke redde for å be om det de ønsker. De gir fritt utrykk for sine følelser. Man vet utmerket godt når et spedbarn er sint. Ja faktisk så vet hele nabolaget det! Man vet også når barnet er glad og fornøyd, fordi den smiler slik at hele rommet lyser opp. Spedbarn er fulle av kjærlighet.
Helt små barn dør hvis de ikke får kjærlighet. Når vi blir større lærer vi å leve uten kjærlighet, men babyer greier ikke det. Babyer elsker dessuten hver eneste del av kroppen sin. De er utrolig modige. Slik har du også vært. Alle sammen har vi vært sånn. Men så begynte vi å lytte til voksne rundt oss, voksne som hadde lært å være redde, og vi begynte å fornekte vår egen storhet.
Støtt deg selv og vær god med deg selv – du er den eneste du er nødt til å leve sammen med resten av livet!
Add comment