Petter var en ung mann på 40 år som lenge hadde fundert på å skifte yrke. Han hadde en jobb han trives greit i, men det var noe i han som sa at dette ikke var det rette for han. Han hadde lenge hatt en drøm om å jobbe med hans store lidenskap: Han elsket å fiske og hadde mye kunnskap om emne. Men hver gang han tenkte tanken så klarte han å skremme seg selv til å ikke gjøre noe med det. «Jeg har jo en trygg inntekt…» «Jeg kan jo ikke noe om å drive butikk». «Hva kommer andre til å tenke om meg…». Alle unnskyldningene som kom frem klarte til slutt å legge en demper for denne drømmen.
Nå er Petter 90 år og han bor på gamlehjem. Hans barnebarn er på besøk hos ham. Han liker å få besøk av dem. Det eldste barnebarnet spør bestefaren sin: «bestefar, hva angrer du mest på i livet ditt? Det blir en pause…»Jeg angrer på alt jeg ikke gjorde…» Øynene fylles opp med tårer…han kikker ut av vinduet. «jeg angrer på at jeg ikke sa mer JA til meg selv…at jeg brydde meg så mye om hva andre mente om hva jeg gjorde eller ikke gjorde…jeg angrer på at jeg ikke grep sjansene som livet serverte meg…Jeg angrer på at jeg ikke var meg 100%…»
Unnskyldninger har drept uttallige drømmer…De vil fortsette å gjøre det for de som tillater dette å skje. Unnskyldinger kler seg ut som gyldige grunner. De kan være vanskelige å legge merke til, fordi de virker så sanne. Du vil forsvare dem og du vil tro at det er dette som faktisk holder deg igjen. Ja de holder oss igjen, men KUN fordi når vi tror noe er sant for oss, påvirker det atferden vår og vi vil handle utifra det vi tror er sant. Unnskyldinger har kun den makten vi gir dem.
«Om en person tror han kan eller ikke tror han kan, så har han rett» – Henry Ford
Så hvor lenge skal vi gjemme oss bak unnskyldninger? Ettpar uker til? 3 måneder til? 1 år? 20 år? Resten av livet?
Nedenfor ser du en liste med noen av de mest brukte unnskyldingene vi bruker for holde oss selv tilbake. Kjenner du igjen noen av disse? Hvilken er dine favoritter?
- HVIS jeg ikke hadde kone og familie så…
- HVIS jeg hadde penger så…
- HVIS jeg hadde en god utdanning så…
- HVIS jeg kunne fått meg en jobb så…
- HVIS jeg hadde god helse så…
- HVIS jeg bare hadde tid så…
- HVIS det var bedre tider så….
- HVIS andre mennesker hadde forstått meg så…
- HVIS jeg kunne leve livet på ny så..
- HVIS jeg ikke hadde vært redd for hva «de» mener…
- HVIS jeg hadde fått en sjanse så…
- HVIS jeg hadde sjansen nå så…
- HVIS andre mennesker ikke vært i mot meg så…
- HVIS jeg var yngre så…
- HVIS jeg ikke var for gammel så…
- HVIS jeg kunne gjøre som jeg ville så…
- HVIS jeg hadde blitt født rik så…
- HVIS jeg kunne møtt de rette folka så…
- HVIS jeg hadde hatt talentet som han/hun har så
- HVIS jeg hadde grepet mulighetene jeg har hatt så…
- HVIS andre folk ikke gikk meg på nervene så…
- HVIS jeg ikke måtte brukt tid på hus og unger så…
- HVIS jeg kunne spart penger…
- HVIS de rundt meg hadde satt pris på meg så…
- HVIS jeg hadde noen som kunne hjulpet meg så…
- HVIS min familie hadde forstått meg…
- HVIS jeg hadde bodd en annen plass så…
- HVIS jeg bare hadde begynt så…
- HVIS jeg bare hadde vært fri så…
- HVIS jeg hadde mer selvtillit så…
- HVIS jeg ikke var så feit så…
- HVIS jeg hadde vært smartere så…
- HVIS jeg hadde vært god nok så…
- HVIS jeg hadde fått en sjanse så…
- HVIS jeg hadde kommet meg ut av gjeld så…
- HVIS jeg bare hadde visst hvordan så…
- HVIS alle ikke hadde vært i mot meg så…
- HVIS det ikke hadde vært så utrygt så…
- HVIS jeg kunne giftet meg med rett person så…
- HVIS folk ikke var så dumme så…
- HVIS jeg var mer sikker på meg selv så….
- HVIS jeg hadde hatt mer energi så…
- HVIS omstendighetene rundt meg var annerledes så…
- HVIS jeg ikke hadde vært redd for hva andre mener så…
- HVIS jeg ikke hadde hatt den oppveksten jeg har hatt så…
Det er ikke diamantgruver og oljefelt som er de rikeste stedene på jorden. Det er gravplassene. Her blir talenter og ideér begravd hver dag. Tenk på alle bøkene, musikken, oppfinnelsene og visdommen som aldri kom frem pga unnskyldninger. «Jeg vil, men…..»
Veldig mange mennesker undervurderer seg selv og hva de kan oppnå i livet over tid og det er trist…er det ikke? Det ville ha vært en helt annen verden å leve i om vi tok 100% ansvar for livet vårt og forkastet 100% av unnskyldningene vi bruker, hadde det ikke?
Så hvor lenge skal vi gjemme oss bak unnskyldninger? Ettpar uker til? 3 måneder til? 1 år? 20 år? Resten av livet…?
Add comment