Tilgivelse…Hva betyr det EGENTLIG?

Tilgivelse…Ett ord som hvert enkelt individ har forskjellige oppfattelse av som vi er mennesker. Tilgivelse har potensial til å frigjøre oss fra fortiden. Kutte det energetiske båndet til mennesker og situasjoner. Skyldfølelse, bitterhet, anger, sorg, hat, sinne og hevntanker. Disse følelsene er alle lav frekvent energi som gjør at vi sitter fast – da vi ubevisst gjenopplever fortiden hvert minutt av hver dag. Det å tilgi betyr å frigjøre oss fra fortiden og bli bevisst på læringen disse opplevelsene inneholder.

“Noen ganger kan innpakningen til en gave se helt grusom ut, men gaven inni kan allikevel være meget verdifull”

Det å tilgi rettferdiggjør ikke det som skjedde

Å tilgi betyr ikke at det som skjedde var ok. Det rettferdiggjør ingenting. Det betyr ikke at du vil gjøre den samme “tabben” igjen. På ingen måte vil det å være bitter på personer eller situasjoner beskytte deg nå. Det betyr heller ikke at du trenger å like personen eller personene som er involvert. Og det betyr absolutt ikke at de slipper unna med “det”. Den siste er sterk for mange. Etter mange år som terapeut har jeg registrert at motstanden mot å gi slipp på fortiden kommer fra ideen om at “hvis jeg tilgir så kommer han eller hun til å slippe unna med dette.” Denne holdningen kommer fra ett behov for å straffe den andre personen, men i realitet er dette selvstraffing. Ren selvstraffing. Stygghet mot seg selv. I de aller fleste tilfeller er ikke den andre personen involvert en gang klar over bitterheten, hatet eller sinnet som er rettet mot han eller henne. Det å tilgi handler ikke om den andre personen eller situasjonen. Det handler om deg.

Å holde fast på disse emosjonene er som å drikke litt gift hver dag og forvente at den andre personen dør.

Så la oss si at du fortsetter å holde fast på selvstraffingen. Hva vil konsekvensen av dette være 10 år frem i tid? 20 år fra nå? Hjertet vårt lengter etter å være fri, men i hodet vårt rettferdiggjør vi alle grunnene for hvorfor vi trenger å fortsette å gå i oppoverbakke med en ryggsekk på 80 kg.

Å tilgi seg selv er sannsynligvis det største problemet

Vi gjør alle vårt beste med de ressursene vi har tilgjengelig i øyeblikket. Det er enkelt å se tilbake og tenke “jeg burde har gjort ditt, burde ikke gjort datt.” Kanskje, kanskje ikke. Uansett, det er over! Det er ferdig. Du kan ikke gjøre om på det. Å rippe opp i det forandrer ikke noe. Det forverrer det. Har du noen gang kastet bensin på ett bål? Forestill deg at du holder den 3 år gamle deg på fanget ditt….Se han eller hun inn i øynene…Fortell den lille deg hvor sint og skuffet du er, hvor teit han eller hun er, og hvor bitter du er på han eller henne….Dette er ikke en god følelse, er det? Å være bitter på seg selv pga det som har skjedd er som å være bitter på vårt indre barn, og til og med vårt fremtidige selv. Vår underbevissthet vet ikke forskjellen på fortid og fremtid. Den bare reagerer på våre følelser og energien de skaper i oss og rundt oss. Alt er NÅ. Du har gjort ditt best. Kunne vi har gjort bedre? Ja kanskje. Men hva så!? Du gjorde det du gjorde. Nå er det for sent. Du kan gjøre det bedre nå, fordi det er nå livet handler om. Om 15 minutter så er vi 15 minutter nærmere vår død. Skal vi bare sløse vekk tiden vår eller skal vi gå videre? Valget er bare ditt.

Hvem er den viktigste personen å tilgi?

Deg. Punktum.

Fra et sjelsperspektiv

Fra det store perspektivet er alt i livet læring. Det betyr at bak enhver situasjon og opplevelse uansett hvor grusom og urettferdig, er det en opplevelse hvor det i andre enden av “grusomheten” befinner seg læringen. Den innsikten og bevisstgjøringen som får oss til å vokse. Er vi ikke villige til å finne den, visner vi. Vårt valg. Vi har opp og ned, inn og ut, bak og fram, varmt og kaldt, tungt og lett, lyst og mørkt. Alt vi opplever har to sider. Uansett hvor tykk eller tynn en brødskive er, så har den alltid to sider. Betyr ikke det at alle ubehaglige og urettferdige hendelser også har en motstatt side? Hva er læringen bak våre erfaringer? Jeg spør dette med den dypeste respekt, for jeg vet hvor “harde” noen opplevelser kan være, og mange har gått igjennom noen forferdelige ting i livet sitt. Allikevel er det mange av de som har opplevd det mest forferdelige som i etterkant har sagt at de aldri ville vært foruten opplevelsen. Hva er den egentlige meningen bak alt?

“Å tilgi frigjør visdommen som har vært fanget i fengselet av utilgivelse.”

Det finnes en helt fantastisk bok om dette temaet av forfatter Robert Schwartz – Your Souls Plan. Denne boken var virkelig en øyeåpner for meg, og har hjulpet meg i å forstå livet på ett mye dypere plan.

Jeg vet ikke hvordan jeg kan gi slipp

Dette er forståelig. Det finnes flere verktøy for å gjøre dette. Louise Hay sin bok “You can heal your life” har noen vidunderlige teknikker. Terapi former som EFT, hypnoterapi og regresjon er meget virkningsfulle. Verktøy funker kun når du bruker de. Det nytter ikke å hamre inn en spiker bare ved å ha hammeren liggende i verktøyskassen. Når du setter igang prosessen kan det ta dager, uker eller måneder før du er skikkelig fri. Det er ingen fasit her. Kroppen og hjernen din jobber i det tempoet som er best for deg. Personlig mener jeg at i det vi bestemmer oss 100% for å gi slipp, så er 95% av jobben gjort. Nå mener jeg å bestemme seg, ikke å “prøve”. Det er absolutt ingen grunn til at vi skal leve ett liv med disse tunge emosjonene hengende over oss. Vi fortjener alle å være fri fra lidelse, og leve i fred, harmoni og kjærlighet.