Skeptisk!

Jeg tok telefonen og det første han sa til meg var; “jeg har angst for å dø og får stadig panikk anfall!”
Ok, tenkte jeg og spurte rolig; “det kan vi gjøre noe med. Hvor lenge har du hatt det sånn? “Det har vært sånn den siste måneden, og det blir bare verre. Jeg trenger en time hos deg, men jeg må bare si det med en gang at jeg tror ikke på sånn alternativt!”
Min jobb er ikke å få folk til å tro på noe, men å hjelpe dem med det de vil ha hjelp til, så jeg sa “Det et helt ok. Så lenge du er klar for å bli kvitt panikken og angsten, og er villig til å samarbeide slik at du får det resultatet du ønsker – det er  det viktigste!”

To dager senere sto jeg på kjøkkenet på Helsehuset, hadde nettopp laget meg en kopp kaffe og skulle til å ta en slurk, så sto han der. Vi hilste og jeg merket at dette var veldig ukomfortabelt for Lars. Jeg gikk rett på sak og spurte hvor mye angst han hadde akkurat nå fra 0 – 10, der 10 er intenst og 0 er ingenting. Det var en 10ér. Jeg begynte med en gang å tappe (EFT). Jeg ser på EFT som førstehjelp for intense følelser og EFT skulle vært en del av vår førstehjelpkunnskap. Angsten roet seg umiddelbart ned til 7. Jeg fortsatte å tappe og ba Lars om å holde fokuset på angstfølelsen i brystet på samme tid som han gjenntok noen ord og setninger som beskrev angsten hans.

Det som er så spennende er at det forskes veldig mye på EFT og de har funnet ut er at EFT får amygdala, som er hjernens frykt/stress senter, til å skru ned aktiviteten – og som får til og med hjernen til å bryte gamle reaksjonsmønster, som f.eks angst. Etter 2 minutt hadde Lars ingen angst reaksjon lenger, men en lett uro som var helt naturlig for han. “Er det en sånn teknikk som distraherer meg til å tenke på noe annet”? spør Lars. “Det er mange som spør meg om det, og jeg forstår at det kan virke slik. Du har hatt fokuset på angsten i brystet på samme tid som du beskrev angsten til meg – og det er jo det motsatte av å tenke på noe annet. Er det ikke det?” Lars svarte ikke. Han så litt forundret ut. Vi gikk opp på kontoret mitt og jobbet videre. Vi begynte å ta tak i roten av angsten.

Vi kom raskt til roten og jobbet oss igjennom ugresset. Nesten som om Lars befant seg i en gjengrodd hage hvor det var så å si umulig å komme seg igjennom – etter første møte fikk vi laget en liten sti, slik at Lars ble litt friere. Vi traff hverandre igjen og vi røsket opp ugress etter ugress og skapte enda mer plass i hagen. Slik forsatte vi til det ikke var mer ugress igjen og hagen var åpen, fargerik og fredelig.

2 måneder etter vårt siste møte skulle vi ha en oppfølgingstime. Lars ringte meg; “Kenneth, jeg avbestiller timen min imorgen. Jeg har ikke behov for oppfølgingen, jeg har ikke følt meg så lettet i hele mitt liv som jeg har gjort den siste måneden.” Når jeg skriver dette så smiler jeg like bredt som jeg smilte når han fortalte meg dette! Ikke bare at han var FRI fra angsten, men han valgte også å ta tak i ting i livet hans som ikke var ok. Han tok ett oppgjør med sin fortid og valgte å se fremover. Han sa opp jobben sin som han ikke trivdes i. Han var ikke redd for å dø lenger – nå var han åpen for hva livet hadde i vente. Han sa “det er en ting som er 100% sikkert i livet, og det er at jeg kommer til å dø en eller annen gang. Så nå skal jeg gjøre det beste utav livet mens jeg lever!”

Når jeg er i mitt filosofiske hjørnet så klarer jeg ikke la være å tenke på en verden der; “vært enkelt individ hadde gått inn for å gjøre det beste ut av livet NÅ – tatt ansvar for sin egen fysiske og psykiske helse – gitt slipp på behovet for å skylde på andre mennesker og omstendigheter for deres ulykke – akseptert seg selv for den de er – gitt slipp på alle unnskyldinger for hvorfor ting ikke er slik som vi vil de skal være – og heller gå ut av komfortsonen sin å gjør noe nytt som skaper resultater vi vil ha i livet vårt!

Alt er mulig! Lars var skeptisk, men han valgte å gå ut av sin komfortsone, hans trygge boble. Alt er mulig!