Aina kom til meg uten å helt vite hvorfor hun var hos meg. Hun hadde notert ned noen ting som hun mente var viktige punkter for henne å ta tak i for å komme seg videre i livet. I tillegg var hun nysjerrig på å lære mer om EFT, da hun hadde lært seg grunnleggende EFT på egenhånd.
I perioder følte Aina en enorm “connection” med Universet. Som om hun forsto sammenhenger og synkronisiteten i alt som skjer og har skjedd rundt henne. Som om det var en kraft som guidet henne. Hun følte seg da påkoblet den Universelle Intelligens, men i det siste var hun så “frakoblet”, og det gjorde henne veldig frustrert. Aina var på en side overbevist om at vi lever i ett Univers hvor alt som skjer – skjer for en grunn. Alt skjer på rett plass, på rett måte, til rett tid. Allikevel slet hun med ha tillit til livet. Hun forsto på samme tid at det å ha tillit vil gjøre det lettere å opprettholde hennes “connection” med Universet.
Vi pratet litt rundt dette med å ha tillit, og jeg foreslo til Aina å bruke en affirmasjon – å si til seg selv daglig “jeg velger å ha tilllit til livet”. Affirmasjoner er instrukser til underbevisstheten og er veldig effektive når de repeteres daglig over tid. I det Aina selv sa denne affirmasjonen så kom det opp en følelse av motstand og ett minne fra nyere tid der Aina hadde følt seg veldig urettferdig behandlet av mennesker hun hadde tillit til. Hun forventet ikke dette av dem.
Merk: alle følelser som oppstår blir ubevisst assosiert med minner hvor følelsen har oppstått før. Når vi reagerer på en person, hendelse, etc. nå idag, er det som regel gamle ubevisste minner eller tidligere hendelser vi reagerer på. Kanskje det er derfor vi ikke alltid forstår vår egen eller andres reaksjoner? Har du noen opplevd at du reagerer som en 5 åring? Der du i etterkant lurer på hva som gikk av deg? Alle har vel opplevd noe lignende fra tid til annen. Grunnen til dette er at du ubevisst reagerer på minner fra tilbake i tid der du var ett barn. Det er barnet i oss som reagerer nå.
Jeg ba henne kjenne godt etter på den følelsen som oppsto. Vi begynte å tappe mens jeg begynte å stille henne spørsmål om denne følelsen. Spørsmålene jeg stiller bruker jeg for komme inn i kjernen, inn i roten av følelelsen, i tillegg til å indusere en lett transetilstand. Jo tidligere tilbake i livet, jo bedre. Plutselig rykket kroppen hennes til – jeg antok at dette var ett tegn på at hun var tilbake i ett minne fra langt tilbake i tid. Så jeg spurte henne:
“Hvor gammel er du i det minne du er i?”
A: “7 år” svarte hun momentant.
K: “Hva opplever du?”
A: “Jeg vet ikke.”
K: “Hva føler du?”
A: “Jeg er redd!”
Tårene begynner å komme nå. Jeg registrerer at kroppen hennes begynner å jobbe og at ubehaget begynner å bli sterkere. Vi tapper videre mens vi snakket om følelsen. Kroppen hennes er tilbake i tid i en eller annen hendelse som hun selv ikke klarer å huske bevisst. Plutselig brast hun i tårer. “Jeg vet hva det er! Hun lurte meg! Hun var eldre enn meg og jeg stolte på henne. Hun lurte meg! Og jeg fikk fullstendig panikk! Hun sa det var trygt å gå ut i vannet, men jeg holdt på å drukne. Jeg fikk fullstendig panikk!”
Vi tappet på alle følelsene som dukket opp: redsel, panikk, tristhet – helt til Aina brast over i latter. Når vi bruker EFT kan energienflyten i kroppen endre seg bemerkelsesverdig raskt, og da kan man få litt ekstreme polariteter som å gå fra gråt til latter på ett øyeblikk”. Bra! Aina fortalte om hendelsen den gangen hvor hun ble lurt ut i vannet. Når hun gjorde dette så kom det opp litt følelser her og der som vi tappet vekk – hun følte seg mye lettere. Det kom gledestårer og enda mer latter, “Jeg kjenner på en dyp takknemlighet nå for at hun lille meg har blitt fri nå.”, sier Aina.
Når vi som barn opplever noe traumatisk, så vil vår undebevistthet beskytte oss ved å “fryse” fast minnet, fordi det er en så stor påkjenning både for kropp og sinn. Dette gjør at vi bevisst ikke kjenner på ubehaget konstant. Som voksne har vi “glemt” hendelsen, men den påvirker oss fortsatt, fordi kroppen husker det. Det gjør noe med livskvalitet til en person når kroppen ubevisst holder på intens panikk og redsel. Heldigvis for Aina så ble hun ferdig med det, og det vil ha en veldig positiv påvirkning på henne nå som voksen. Det vil også hjelpe henne å “koble seg på” universet og ha tillit til livet. Det blir spennende å snakke med henne igjen.
Add comment