Ikke smart nok, ikke pen nok, ikke sterk nok, ikke talentfull nok, elsker ikke nok, ikke disiplinert nok, ikke modig nok……Blah! Nok nå!
Hvis du er fanget i “ikke nok” fellen, så vil sannsynligvis aldri noe være godt nok for deg. Det vil alltid være noe å sette fingeren på. Standarden du måler deg selv etter er umennesklig. For noen som har det sånn så kan det være vanskelig å nyte det som er bra, for det kunne alltid blitt gjort bedre. Og hvis de får skryt så avfeier de det. De vil rett og slett ikke ta imot skryten, for de føler seg ikke fortjent til det eller at det ikke er sant. Har du noen gang opplevd å gi noen skryt, men så vil de liksom ikke ta imot. Det blir som å gi noen en gave, men istedenfor å ta imot og si takk, så gir de deg den tilbake eller kaster den i søppelet.
Vi sammeligner oss selv med andre. Hvorfor? Du er du, og jeg er meg. Hvordan kan vi sammeligne noe som ikke er sammenlignbart?
Når du er i denne “ikke nok” fellen så blir “feil” overdrevet og skaper masse negativt selvsnakk. Og det vi fokuserer på får vi mer av! Livet blir en evig jakt på perfeksjon – som en gulerot som dingler fremfor en hest, den blir løpt etter men hesten når den aldri.
Problemet begynner når vi tillater andre – familie, ektefellen, venner, sjefen, media – å definere hvem vi er eller ikke er. Uheldigvis, så strekker dette problemet seg langt tilbake til barndom, når negative beskjeder fra andre (som kanskje ikke var ment som negative), ble imprintet i oss med en følelse av å være dum, feit, lat, svak eller andre utilstrekkeligheter. Mange prøver resten av livet å leve opp til foreldrenes “forventninger” i håp om å få annerkjennelse, men den annerkjennelsen de trengte som barn – trengte de som barn. Men som voksne kan vi VELGE å akseptere oss selv som vi er NÅ. Aksepter den lille gutten eller jenta i deg. Nå som voksen er du den eneste personen i ditt liv som “setter listen” så høyt som den er. Jo mer vi begynner å akseptere oss selv for det vi har gjort, ikke har gjort, kunne ha gjort, ikke skulle gjort, skulle ha gjort, burde gjort, burde ikke ha gjort, bla bla bla. Jo mer vil vi innse at det ikke er mulig å være perfekt! Vi vet ikke hva perfekt er engang. Å hvis du hadde visst hva perfekt er – hva vil du ha gjort om du hadde oppnådd “perfekt”? Sannsynligvis så er det ikke godt nok til og med da!
Vi trenger å ta ansvar for vår egen fysiske og psykiske helse nå. Og vi kan begynne med å erkjenne at denne folkesykdommen “jeg må være perfekt for å bli godtatt/elsket/likt, etc” tar oss ned veien hvor vi må betale prisen med vår helse. Du har hørt om diagnosen “utbrenthet”? Dette er en av indikasjonene på prisen man betaler. Jeg sier dette av erfaring fra jobben min. Jeg treffer flotte mennesker hver dag som er smittet av denne folkesykdommen, og mange er ikke klar over det en gang at det er dette som har vært en underliggende årsak.
Nedenfor har jeg ramset opp typiske tegn på “jeg må være perfekt” syndromet. Svarer du ja på 4 av dem så vil jeg oppfordre deg til å ta tak i dette nå! Jo snarere jo bedre! Eller du trenger ikke å bry deg om det heller. Det er selvfølgelig opp til deg. Uansett hvilket valg du tar så blir det konsekvenser.
- Når noe positivt skjer, så finner du noe negativt å sette fingeren på
- Du sammenligner deg selv med andre mennesker, og føler deg “mindre/dårligere” enn dem
- Du ofrer din egen tid for andre sine behov (og det irrriterer deg at andre ikke “ser” dine behov), men du sier sannsynligvis ikke ifra klart og tydelig
- Du får dårlig samvittighet hvis du er syk og ikke kan stille opp på jobb
- Du får dårlig samvittighet hvis du er syk og ikke klarer å fungere 100% hjemme (klesvask, oppvask, middag, barn, etc.)
- Du tenker negative tanker som; alltid må jeg gjøre feil/drite meg ut – aldri får jeg til noe – typisk min uflaks – typisk meg å ikke klare det – jeg er ikke god nok – jeg er dum – dette er ikke bra nok, etc.
- Du har fokus på problemene, ikke løsninger
- Du er redd for å gjøre feil
STOPP! Ta vare på deg selv NÅ! Foredrag, kurs, terapi, coaching, bøker, videoer, meditasjon, si mer nei, etc. – er alle gode måter å begynne prosessen med å gi slipp det uoppnåelige målet om perfeksjonisme.Gjelder ikke dette deg, men du kjenner noen som har det sånn. Gjør dem en tjeneste, snakk med dem om det. Send dem denne artikkelen. Det er først når vi er bevisst på noe – det er da vi kan gjøre noe med det.
“There are two kinds of perfect: The one you can never achieve, and the other, by just being yourself.” ― Lauren King
Add comment