Vi lever i ett mulighetens palass. Palasset har en utvidene struktur, fylt med fantastiske rom, og er overfylt med ressurser og gleder av mange slag. Disse rommene er åpne for alle, allikevel besøker de fleste av oss bare noen av rommene. Vi har lov å oppholde oss i alle rommene, men vi velger allikevel å oppholde oss i de rommene som er mest komfortable. Av en eller annen grunn så “tilhører” vi ikke i de andre mer utvidede og ressursfylte rommene. De rommene er for “andre”. De er for de som er rike og mer priviligerte, og for folk med mer talent en oss. Folk som er smartere enn oss, penere enn oss og har mer selvtillit enn oss. Vi holder oss der hvor vi er kjente, i komfortsonen vår, og vi går ikke forbi veggene (begrensningene våre) på rommene vi har valgt. Fordi våre “kan” og “kan ikke” er skrevet på disse veggene, og vi er lydige til disse skriftene på veggene, som om de er sanne. De blir reflektert i karrieren vår, våre forhold, vår inntekt og til og med vårt selvbilde. Faktisk, skriften på veggene bestemmer hvem du er!
Skriften på veggen er metaforer for vårt selvsnakk selvfølgelig. Dine bevisste og ubevisste tanker om deg selv og verden. De representerer holdninger, meninger og overbevisninger som vi har akkumulert gjennom årene. Overraskende mange av dem har vi bare kopiert fra våre foreldre, besteforeldre, lærere, religion, bøker, TV, internett og en lang liste av “autoriteter” i våre liv. Det kan derfor være veldig nyttig å spørre seg selv med jevne mellomrom; “Er dette min mening, eller er det noen andres mening jeg har tatt til meg som min?” Noen av disse sannhetene kan man le av. Allikevel påvirker de oss.
Vi har alle forskjellige ord på våre vegger. Derfor virker det som om vi har forskjellige begrensninger. Dine begrensninger er forskjellige fra mine fordi “sannhetene” skrevet på dine vegger er forskjellige fra “sannhetene” skrevet på mine vegger. Uansett er de egentlig ikke “sannheter” i det hele tatt. De er rettningslinjer vi har adoptert for å komme oss gjennom livet. De er overbevisninger som er skrevet på våre vegger av andre, og vi har vært pliktoppfyllende i å følge dem.
Det trenger ikke være slik.
Vi søker konstant rådgivning fra skriftene på veggene. Denne skriften er vår hellige rådgiver som vi søker svar fra dagen lang. Og hvorfor ikke? De representerer alle opplevelser vi noen gang har hatt. De inneholder alle “hvordan det skal gjøres”. De inneholder alle våre kan/kan ikke, så vell som våre burde/burde ikke. De inneholder vår versjon av hva som er rett eller galt, våre må/må ikke. De inneholder våre fordommer, suksesser og fiaskoer. Alt er der… Alt som vi holder fast som sannhet…Positivt og negativt…Skrevet på våre vegger.
Det du fokuserer på får du mer av.
Hvilket rom oppholder du deg mest i? De rommene med støttende skrifter på veggen, eller de med begrensende skrift? Det rommet du oppholder deg mest i bestemmer hvordan du opplever verden. Dine sannheter skaper ett filter som du opplever verden igjennom. Har du fokus på muligheter eller problemer? Har du fokus på hva du ønsker å oppnå i livet, eller har du fokus på hva du ikke ønsker å oppnå? Er du optimistisk eller pessimistisk? Ser du styrken og ressursene i menneskene rundt deg, eller ser du svakhetene? Det du gjør, sier, føler og tenker om deg selv og andre = ditt fokus. Og det du fokuserer på i livet ditt det får du mer. Det du har fokusert veldig lenge på står skrevet med store BLOKKBOKSTAVER på dine vegger. Hvis disse ikke er støttende, da er det på tide å viske de ut eller kanskje det er på tide å gå ut av det rommet og aldri gå inn der igjen. Forandrer vi våre daglige tanker og selvsnakk (indre representasjoner), forandrer vi skriften på veggen, som da automatisk forandrer vår realitet.
Om du tror du kan eller du tror du ikke kan, så har du rett. – Henry Ford
Aksept og forståelse
Det er en slags frihet involvert i det å fullt og helt innse at alle mennesker inkludert oss selv, har våre skrifter på veggene hvorpå vi har vår egen versjon av sannheten. Alle mennesker er unike. Det finnes ikke en eneste person som har identisk fingeravtrykk. Det finnes ingen personer som har identiske skrifter på veggene. Dette kan lede til en dypere aksept og forståelse blant mennesker. Å vite at vi gjør vårt beste utifra det vi “vet”. Til og med mer tilgivende holdninger for oss selv og andre sine handlinger. Det hjelper oss til å ta ett skritt tilbake fra uenigheter, og ikke ta alt så personlig. Det gjør at vi kan le litt mer av oss selv og se komikken i fiksjonen (sannheten) vi har laget om oss selv, og at mange av de ikke er våre egne engang, men som vi har kopiert fra foreldre, lærere, media, religion, bøker og forbilder.
Hvor godt hadde det vært å viske vekk skrift på din vegg som ikke er støttende for deg lenger og holder deg tilbake i livet ditt?
Add comment