Hva betyr det å være egoistisk? Hvor går grensen for når man ikke er egoistisk? Hvem har bestemt hvor grensen går? Er det egoistisk å lage egen mat for å spise sunt for å ta vare på seg selv? Er det egoistisk å trenge alenetid for å lade opp batteriene? Er det egoistisk å utrykke seg? Definisjonen på egoisme for deg kan være en helt annen for dine nærmeste.
Jeg vet ikke hvor grensen går, men jeg vet at det er ett tema som er høyst aktuelt. Vi lever nå i ett samfunn hvor det å ta vare på seg selv begynner å bli mer og mer kritisk for vår helse og velvære, men det er ikke alle som gjør det med god samvittighet, og det er noen som ikke klarer å gjøre det i det hele tatt med frykt for å virke for “egoistiske”.
Hva skjer med ett menneske som hele tiden står på for andre mennesker uten å gi til seg selv? Selv om man liker å gi av seg selv så kommer det som regel til ett punkt der man føler seg utnyttet, ikke satt pris på, etc. Å det kan igjen utarte seg til sinne, bitterhet, tristhet, etc. Hva er egentlig da vitsen med å bare gi av seg selv? “De forventer det av meg” er det noen som sier. Kanskje, kanskje ikke. Betyr det at vi må fange oss selv i andres forventninger? Hvor mye glede gir det deg når du MÅ gjøre noe som andre forventer av deg? Noen gir og gir for å føle seg sett, elsket, verdt noe og å være betydningsfull. Er hvor mye vi yter i omgivelsene våre (hjemme/jobb) det som definerer hvor viktige vi er eller hvor mye vi er verdt? Mennesker som sitter i rullestol lamme fra halsen og ned, er ikke de verdt noe da? Er ikke de viktige? Hvordan må de yte for å være verdt noe? Eller kanskje menneskeverd ikke har noen ting med hva man yter…?
Du er ikke det du gjør. Du er mye mye mer enn det. Kanskje det er høyst på tide å redefinere våre tanker, følelser og meninger rundt det å være “egoistisk”. Kanskje det ikke handler om egoisme, men det handler om å bli bevisst på egne behov og ønsker, våkne opp fra dvalen. Vil en bevisst person som setter grenser og tar vare på sine behov kunne gi mer av seg selv til famlie, jobb og venner? Vi vet svaret på det spørsmålet. “Ja det kan de.” Før flyavreise når de går igjennom sikkerhetsrutiner så sier flyvertinnen i monitoren: “ved trykkfall i kabinen dette maskene ned – trekk de over hode og pust – ta på deg selv maske før du hjelper andre.” Jeg mistenker at mange overhører denne beskjeden…I det virkelige liv så gjør vi ihvertfall det.
I bunn å grunn så tror jeg vi er redde for å såre de rundt oss, eller vi er redd for hva andre mener om oss hvis vi skulle være så “grufulle” å si nei når noe ikke er greit, eller for å snu på det; si ja til oss selv en gang i blant. Å når man innerst inne vil begynne å ta mer vare på seg selv, men er redd for å bli egoistisk eller bli oppfattet som det, hvordan kan vi finne denne balansen mellom å ta vare på oss selv uten at det vipper over til pur egoisme? Svaret ligger i selvinnsikt. Når vi velger å ta den indre reisen hvor vi virkelig begynner å forstå oss selv, så vil vi kunne utvikle en kapasitet til å være ærlig, omsorgsfull, og kjærlig med oss selv i tillegg til andre mennesker. Du er jo den eneste personen du garantert må leve med resten av ditt livet, så hvorfor ikke ta godt vare på deg selv?
Det som separerer oss mennesker fra dyr er at vi har fri vilje.
Her er noen spørsmål som vil gi deg innsikt og kanskje noen overraskende svar. Jeg har lyst å foreslå at du finner frem penn og papir og skriver ned svarene – det vil gi deg en helt annen opplevelse.
- Hvis du skulle leve livet ditt fullt ut – hva er den første forandringen du ville ha gjort?
- Hva er det du tolererer i livet ditt som ikke er greit for deg? Hvilken unnskyldninger bruker du for å forsette å holde deg der?
- Hva vil du ha mer av i livet ditt? (skriv liste)
- Hva vil du ha mindre av i livet ditt? (skriv liste)
- Hva er 3 ting du gjør regelmessig som ikke støtter deg?
- Hva er 3 ting du kan begynne å gjøre regelmessig for å støtte deg?
Add comment