Angst, stress og redsel for å snakke fremfor andre mennesker i mindre eller større grupper er noe mange mennesker bærer med seg. Ubehaget kan også være der uten at der er mange folk tilstede, men bare det å utrykke sin mening eller sette grenser er svært ubehagelig for mange. Redd for å drite seg ut, redd for å si noe teit, redd for at noen skal le av deg, redd for at de ikke skal like deg, det jeg sier betyr ikke noe, det er ubehagelig å ha fokus på meg, osv. Dette er en av flere ubevisste og bevisste grunner til at vi holder på denne frykten. Som regel er det en frykt for konsekvensene. Hva vil skje? Mange kjenner seg igjen eller kjenner noen som har det slik. Hva om vi kunne gjøre noe med det? Angsten og redselen sitter ikke i det logiske sinn, kroppen reagerer automatisk, det er ett ubevisst mønster. Det er der for en grunn. Grunnene kan være flere. En av dem vil du få vite mer om når du leser videre her.

Når jeg jobber med mennesker har jeg mange verktøy å bruke. Jeg bestemmer meg ikke på forhånd hvilken verktøy vi skal bruke, jeg vurderer dette intuitivt underveis med en intensjon om å finne den tryggeste og raskeste måten for å komme i mål. Jeg jobber inn i roten til problemet og går sjelden rundt grøten. Ofte bruker jeg en teknikk hvor jeg spør underbevisstheten om hvor roten til problemet stammer fra, for å deretter bruke hypnoterapi og regresjon for å “reise” tilbake i tid. Dette med at problemet ligger i tidligere liv dukker opp i 70-80% av klientene jeg jobber med. Finnes det tidligere liv? Jeg vet ikke, men underbevisstheten vår påstår at det gjør det. Noen påstår at det er bare fantasi. Kanskje…Kanskje ikke…Noen påstar at det definitivt er tidligere liv. Kanskje…Kanskje ikke…Hvem vet egentlig 100%?

Uansett om dette er noe vi tror på eller ikke så kan denne teknikken brukes. Omtrent halvparten av de jeg jobber med tror på tidligere liv og resten tror ikke eller har ingen tanker om det. Man trenger ikke tro på det for å fikse opp i det. Denne teknikken har vært til hjelp for MANGE mennesker! Jeg vil dele en regresjonsesjon med deg.

En dag på kontoret…

Serina ønsket å finne seg selv mer. Hun hadde allerede begynt å snakke mer ut og å si fra mer om hva hun mente som en del av denne prosessen med å finne seg selv. Allikevel kjente hun på ett sterk ubehag av angst i kroppen når hun sa i fra til andre. Spesielt fremfor store forsamlinger var det skikkelig ubehagelig å prate. Det verste var hvis det var foran andre menn. Kroppen hennes begynte å jobbe med en gang mens vi pratet om problemet. Hun begynte å fryse og ble nummen i bena. Vi spurte underbevisstheten hvor angsten kom fra og fant ut at det lå i 2 tidligere liv + livet i mors mage.

Jeg guider henne tilbake i tid…

Serina: Jeg er så kald. Jeg er ute i skogen sammen med en annen jente eller dame. Det føles som hun er en venninne. Jeg er så kald og redd. Vi har lite klær. Striesekker. Vi er har vært fanget en stund. Det er en folkemengde bak oss. De er sinte. De får tak i oss og dytter oss fremover mot ett lys. Vi snubler og blir bare dyttet videre. Det er som om de mener vi er hekser som har gjort noe galt. Noe som ikke er bra.

Kenneth: Hva skjer videre….

Serina: Vi er på bålet. Det er en liten gutt som hyler og griner fremfor meg. Jeg tror det er sønnen  min.

(Gråten kommer i bølger av sorg…)

Serina: Det står en prest å snakker til forsamlingen. Det er bare menn der. De mener det de gjør er en bra ting. Jeg synes bare så synd på gutten…Det føles ut som om jeg begynner å gi slipp på ett vis. Jeg hyler.

Kenneth: Gå til den delen hvor sjelen din gir slipp på kroppen din i dette tidligere livet…

Serina: Jeg ser ett lys…Det er sterkt…Følelsene blir lettere samtidig som at de er der.

Kenneth: Gå tilbake inn i dødsopplevelsen i dette tidligere livet…

Serina: Det er såå kaldt selv om det brenner. Jeg fryser (Serina skjelver i stolen). Mennene veiver og roper i sinne. Jeg kjenner angsten i kroppen…Venninnen min på siden hyler og skriker. Jeg har gjort dette mot henne.

(Sterk gråt kommer i bølger igjen…)

Serina: Jeg har så skyldfølelse…Det er min feil (Serina kjenner på skyldfølelse og sorg en stund). Jeg er på vei ut av kroppen min igjen nå. Jeg kjenner meg roligere. Har ikke den steinen i brystet lenger. Det er mer fred…

Vi avsluttet sesjonen…

 

Legg merke til den røde tråden her…Hun blir utsatt for noe forferdelig fremfor mange mennesker. I dette livet er det slike situasjoner som skaper angsten. Hun synes det er ubehagelig å si fra om ting, fordi hun har en ubevisst frykt om at det kan skje noe “forferdelig” igjen. Så kroppen hennes går inn i angst modus. Når kroppen hennes får en anledning til å huske emosjonene og energien av dette traume, så gir den på den måten slipp på traume.

Etter å ha pratet med Serina igjen i etterkant forteller hun at hun har følt mer ro og trygghet innvendig. Vi har mer å jobbe med. Angsten har begynt å slippe taket.

 

Kenneth Soares

Alt jeg deler er med en intensjon om å spre kunnskap og kjærlighet som skaper positive forandringer, bevisstgjøringer og inspirerer deg til å ta 100% ansvar for din fysiske, mentale, emosjonelle og spirituelle helse. Slik at du kan leve i harmoni med deg selv, andre mennesker og naturen. Fullt bevisst på din skaperkraft.

View all posts

Add comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *